Du er her: Forside / Mjøsa

Mjøsa

Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

Mjøsa (i betydningen «den skinnende») er en innsjø som ligger i Akershus, Oppland og Hedmark.

Fra gammelt av het innsjøen Heiðsær. Med et areal på 365 kvadratkilometer er den Norges største innsjø, og den 35. største i Europa, slått av Gardasjøen på 34. plass. Mjøsa ligger 123 meter over havet og er 117 km lang. Mjøsas vannstand er regulert opp en rekke ganger opp gjennom årene og så sent som i 1947 ble reguleringen overtatt av staten, siden 1961 har Mjøsa hatt samme nivå som i dag. Reguleringen av Mjøsa skjer ved demningen og slusen ved Svanfossen før Vorma renner ut i Glomma. I løpet av vinteren reduseres vannstanden så mye at de fleste småbåthavnene ikke kan benyttes, og Skibladner ikke kan bruke kaianlegg, før vårflommen og snøsmeltingen øker vannstanden igjen.

Den største offisielle målte dybden er 468 meter. Av norske innsjøer er bare Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane og Salsvatnet i Nord-Trøndelag dypere. Flere uoffisielle målinger med ekkolodd har vist dybde på 575 meter utenfor Skreifjella på Toten.

Største elv som renner inn i Mjøsa er Gudbrandsdalslågen, helt i nordenden av Mjøsa ved Lillehammer. Andre elver som renner inn i Mjøsa er fra vest Rinna, Vismunda, Stokkeelva, Hunnselva, Lenaelva, Skulhuselva og Bråstadelva. Elver som renner inn i Mjøsa fra øst er Moelva, Brumunda, Svartelva og Flagstadelva (Renner ut i Åkersvika ved Hamar) og Starelva. Den eneste elv som renner ut av Mjøsa er Vorma, helt sør i innsjøen ved Minnesund. Største øy i Mjøsa er Helgøya, som også er den største øya i Norge som ligger i en innsjø. Byer ved Mjøsa er Lillehammer, Gjøvik, Moelv, Brumunddal og Hamar.

Tømmerfløting

I løpet av 1600-tallet ble Mjøsa og hele Glommavassdraget brukt til tømmerfløting. Tømmerfløtinga på Mjøsa ble nedlagt i 1980 fordi tømmeret ikke lenger skulle til Borregaard, men til Tofte og derfor kunne det ikke fløtes.

Forurensningshistorie

I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som varte i ti år. Den berodde på at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket. I 1899 tok Hartvig Huitfeldt-Kaas de første vitenskaplige prøvene som dokumenterte at algeinnholdet i Mjøsa var for høyt. De ble først analysert i 1946. I 1931 ble Gjøvik rammet av en tyfusepidemi, som resulterte i at nitten mennesker mistet livet. Vannkilden ble mistenkt siden en fange i fengselet, som fikk vann og brød, også ble syk.

Fra slutten av 1940-årene, og frem mot de første virkingene av Mjøsaksjonen på slutten av 1970-tallet, var vannet så grumsete at guttene som stupte etter mynter som passasjerene på Skibladner kastet ut, måtte fange dem innen de falt i vannet og ble borte. Sent i 1960-årene, verst i 1969, var Mjøsa så full av blågrønnbakterier at en ikke så sine egne tær når en stod med vann til knærne. I begynnelsen av 1970-årene var sikten i vannet fem–seks meter. I 2008 er den åtte–ti meter.

I 1970-årene var utslippene av fosfor på 460 tonn. I 2008 er de på 190 tonn hvert år.I 1970-årene var det tolv mikrogram fosfor per liter mjøsvann. I 2008 er det fire mikrogram. I gjennomsnitt er det i 2008 over åtti prosent mindre alger i Mjøsa enn det var i 1970-årene.

Miljøgifter som har blitt funnet i Mjøsa

Dyreliv i Mjøsa

Mjøsa er åsted for Norges største innlandsfiske. Hver høst fanges lagesild langs de nordre deler av innsjøen, 150-200 tonn tas opp i det organiserte fisket hver sesong. Lagesild-fisket er omtalt så tidlig som i 1462.

På grunn av Mjøsas dybde er innsjøen fortsatt langt fra kartlagt når det gjelder dyreliv, men av fiskearter i Mjøsa kan nevnes:

Båtliv på Mjøsa

Det er et antall båtforeninger, seilforeninger og organiserte båthavner rundt Mjøsa. I august 2006 er det opprettet basestasjon for Maritim VHF på Bangsberget ved Brumunddal. Den gir kontakt med Tjøme Radio på kanal 16, kanal 70 og med arbeidskanal 21. Dette er den første basestasjon for maritim VHF i innlandet i Norge.

Severdigheter ved Mjøsa

Kjente idrettsanlegg ved Mjøsa